Forslag til tekst til menighetsblad


Vær med å spre innsikt og kunnskap ved å ta inn en artikkel i menighetsbladet. Mulighetene mange, og her er to konkrete forslag som kan tas rett inn:

Kort artikkel på bokmål, «13 år og fengslet», fra KFUK-KFUM Global.

Lengre artikkel på nynorsk, «På ei pilegrimsreise for rettferd og fred – også til Det heilage landet?», skrevet av generalsekretær i Kirkenes Verdensråd, Olav Fykse Tveit. 


13 år og fengslet

Foto: Maria Saxegaard

Mange hundre palestinske barn blir hvert eneste år arrestert av det israelske militæret. De yngste er bare 12 år gamle. Basim fra Dar Salah er en av de heldige som har fått hjelp gjennom rehabiliteringsprogrammet til Øst-Jerusalem YMCA.

Hvert år oppfordrer Kirkenes Verdensråd, verdens største økumeniske organisasjon, sine medlemskirker til å markere Kirkeuka for fred i Palestina og Israel. Under Kirkeuka for fred i Palestina og Israel 16.-23. september 2018 vil menigheter og kirkelige organisasjoner over hele verden be, spre kunnskap og oppfordre til en rettferdig fred. Temaet i år er «Unge stemmer for fred» og retter fokuset mot barn og unges situasjon i Palestina og Israel.

(SETT EVENTUELT INN INFORMASJON OM PLANLAGT LOKAL MARKERING). Arrangørene av Kirkeuka for fred i Norge er Mellomkirkelig Råd for Den norske kirke, Norske kirkeakademier, Kirkens Nødhjelp, KFUK-KFUM Global, Norges KFUK-KFUM, Kvekerhjelp, Kvekersamfunnet, GodGave.no, Norges Kristelige Studentforbund, Stiftelsen Karibu og Sabeels Venner.

Basim Karmi er 15 år og kommer fra landsbyen Dar Salah utenfor Betlehem. Da han var 13 år ble han arrestert på skoleveien.

En dag Basim var på vei hjem fra skolen, ble han stoppet av soldatene. De tok skolesekken hans og satte håndjern på han. De skrek til han og ville at han skulle innrømme at han hadde kastet stein mot militæret. Han nektet, men soldatene var sikre på at han hadde gjort noe galt fordi han så redd ut.  Som en vanlig 13-åring var Basim redd fordi soldatene bar maskingevær, pistoler og kjepper. Soldatene banket opp Basim gjentatte ganger. Han ble fraktet til den ulovlige, israelske bosettingen Kiryat Arba i Hebron, og avhørt flere ganger. «Jeg frøs så fælt hele tiden!»  Basim gikk kun i t-skjorte da han ble arrestert, og temperaturene i januar faller kraftig på kveldstid i fjellområdene.  Etter en natt med avhør i Kiryat Arba, ble han fraktet til et fengsel.

I fengselet ble Basim utsatt for mye psykisk vold. Han var konstant redd for å bli slått eller drept av fangevokterne. Basim fikk en advokat og var nødt til å møte i retten to ganger. Dette var de eneste gangene han fikk se familien sin, dog uten at han fikk lov til å snakke med dem. Moren forteller at det var hjerteskjærende å se sønnen i håndjern og fotlenke. I retten ble han dømt til tre måneder i fengsel, og da han skulle løslates måtte familien betale kausjon.

For Basim var det fantastisk å komme hjem og endelig møte familien sin. Samtidig var han preget av fengselsoppholdet og det å ha vært adskilt fra familien sin så lenge. Han var ufokusert og tenkte mye på det han hadde opplevd. Han sov dårlig og hadde hyppige mareritt. Ikke lenge etter at han kom hjem, dukket en terapeut fra KFUM opp og tilbød ham traumebehandling. Basim gikk til terapeuten én til to ganger i uka, i omtrent tre måneder. Etter ca åtte timer merket Basim at han klarte å legge noen av traumene bak seg. Da han hadde avsluttet behandlingen, startet han på et akademisk kurs i engelsk, arabisk og matte. I dag deltar han også på aktiviteter for barn som har sittet i fengsel, som svømming og orientering.

Selv om Basims liv ser lysere ut nå, lever han under konstant frykt for å bli fengslet og oppleve alt det vonde på nytt. Likevel velger tenåringen å se fremover. Han ønsker å starte på sykepleierstudiet når han er ferdig med skolen.

Tekst: Aurora Marie Nome, frivillig i KFUK-KFUM. Teksten stod først på trykk i KFUK-KFUM Global sitt magasin.




På ei pilegrimsreise for rettferd og fred – også til Det heilage landet?
 
Foto: Vidar Kristensen

Teksten er skrevet av generalsekretær i Kirkenes Verdensråd (KV), den norske teologen Olav Fykse Tveit. KV er verdens største økumeniske organisasjon, med over en halv milliard kristne medlemmer i meir enn 120 land. Hvert år oppfordrer KV sine medlemskirker til å markere Kirkeuka for fred i Palestina og Israel, og 16.-23. september 2018 markeres uka i gudstjenester og arrangement over Norge og flere steder i verden. (SETT EVENTUELT INN INFORMASJON OM PLANLAGT LOKAL MARKERING). Teksten sto først på trykk i Lutherske Kirketidende i september 2015.

Då generalforsamlinga for Kirkenes Verdensråd i 2013 sa at vi inviterer alle menneske av kristen tru og alle av god vilje til å slå lag med oss på ei pilgrimsferd for rettferd og fred, var det fyrst og fremst meint som biletspråk på kva den økumneiske rørsla skal vere. Men det betyr ikkje at vi ikkje må tenkje og gjere noko konkret også. Difor inviterer KV kvart år til å markere Kyrkjeveka for fred og rettferd i Israel og Palestina.

Som truande kristne ber vi kvar dag «Lat riket ditt kome. Lat viljen din råde på jorda så som i himmelen.» Vi er saman, som kristne og kyrkjer, på ei ferd som alltid går gjennom denne verda slik ho er. Vi er stadig på veg mot det vi vonar skal vere Guds rike og at dei verdiar som høyrer Guds rike til skal gjere seg gjeldande i det livet vi lever saman i denne verda. Vår bøn er at den fred og den rettferd Gud gjev oss, også skal prege det liv vi skal leve saman som menneske. Då må vi vere opne for at vi må flytte oss og vårt fokus dit det er aller mest bruk for å stå saman med dei som kjempar for rettferd og fred.

Difor har Kirkenes Verdensråd lenge tatt opp den uløyste konflikten i Israel og Palestina som tema for vårt felles fredsarbeid og som utfordring til kyrkjene rundt om kring i verda. Mange kyrkjer har kjent til situsjonen i Israel og Palestina mest ut frå perspektivet at staten Israel skulle gje jødar ein trygg heim, ikkje minst etter folkemordet på jødar undere nazistane sine herjingar før og under 2. verdskrigen. Stundom og i visse krinsar har dette legitime og viktig formålet vorte kombinert med visse tolkningar av bibelske tekstar slik at ein har akseptert at det kunne skje sjølv om det vart på ein svært destruktiv måte med dramatiske konsekvensar for dei som alt budde der (krig, okkupasjon, flyktningeleirar, brot på menneskerettar m.m.).

Stoda i dag er ein uløyst konflikt, med jamleg bruk av vald på den eine eller andre måten, men med svært ulik makt og posisjon for Israel og Palestina (den eine er okkupant, den andre er underlagt okkupasjon). Det er ei viktig å oppgåve å gje reell støtte til dei i Israel og Palestina som er viljuge til å prioritere ei rettferdig og fredeleg løysing på forholdet mellom dei to partane.

Kirkenes Verdensråd har spesielt bedt kyrkjene i verda vere merksame på kva slags situasjon kyrkjene der lever under, særleg fordi dei fleste er palestinarar og difor lir under den situasjonen det palestinske folket opplever med okkupasjon, store begrensningar på deira fridom til å reise, til  arbeid, til å utvikle deira eigen stat. Konsevensen er at det vert mange kristne som forlet området for aldri å flytte attende. Om dei flytter frå Jerusalem, misser dei endå til retten til å kome attende for å bu der som palestinarar om dei er borte over lengre tid.

Difor har Kirkenes Verdensråd tatt initiativ til at det vert arrangert pilgrimsrieser i konkret forstand til Det heilage landets om gjer at ein får innsyn i mange sider ved den fastlåste konflikten. Det er også eit spesielt program for ledsagarar å vere der i 3 månader (EAPPI). Mange frå Noreg har vore med på dette programmet, og funne det svært meiningsfullt. Det gir høve til å sjå korleis livet er, ikkje minst på Vestbreidda, og å vise solidaritet med barn og vaksne og eldre som skal leve med følgjene av okkupasjon og manglande fredsavtalar.

På mine mange besøk til Israel og Palestina, og i samtalar med jødar, kristne og muslimar verda over, kjem det stadig opp korleis ein kan bidra til ein rettferdig fred for Israel og Palestina. Det synest å vere ei aukande felles oppfatning at denne uløyste konflikten er både skadeleg for dei som bur der, for dei som skulle budde der, men som har flykta eller emigrert frivillig frå dette området, og for andre som lever i ulike konfliktar i verda.
Det er ikkje til å kome utanom at konflikten er spesielt komplisert fordi det vert av ein del oppfatta som eit eksempel på korleis det «kristne» Vest støttar ei permanent undertrykking av eit folk i Sør, der dei fleste er muslimar. Sjølv om det ikkje er ein religiøs konflikt i og for seg, kjem ein ikkje utanom at religion og religiøse temaer spelar ei vesentleg rolle i både konkrete uløyste problemstillingar (særleg i Jerusalem), og i haldningar og i tolkningar av situasjonen. På den andre sida er det viktig å få fram at til dømes KV sin kritikk av Israel sin okkupasjonspolitikk og svært hardhendte inngrep til dømes i Gaza i dei siste åra, ikkje er ein kritikk av jødar eller jødedom generelt eller uttrykk for anti-jødiske haldningar.

Difor er det svært vesentleg å spørre korleis ein kan stå saman med alle menenske av god vilje, uansett religion eller politisk ståstad, for å støtte ei utvikling som både byggjer på sann informasjon om det som skjer og vilje til å fremje både rettferd og fred.
På denne bakgrunn er det viktig at kristne i Noreg og kyrkjelydar i Den norske kyrkja jamleg arbeider med desse spørsmåla ut frå vårt kall til å vere menneske som søkjer rettferd og fred. Fordi dette også omhandlar kristne og kyrkjer i deira framtid i det området som er utgangspunktet for vår tru og religion, angår dette oss på mange vis. Vi treng å vite meir, vi treng å forstå meir, vi treng å drøfte meir, vi treng å gjere meir for fred og rettferd for alle som bur der.

Den årlege Kyrkjeveke for fred og rettferd i Israel og Palestina er eit viktig høve til å svare på desse utfordringane med ansvar og innsikt, med bøn og med arbeid for rettferd og fred.

«Lat viljen din råde på jorda så som i himmelen!»




Populære innlegg fra denne bloggen

Datoer for Kirkeuka 2017