- Som israeler og tidligere soldat føler jeg ansvar

"Jeg var en del av problemet og ønsker å bli en del av løsningen"

Intervju med Yonatan Shapira
Av Cecilie Linn Holtan

Historien om Yonatan Shapira er historien om
den tidligere kapteinen i den israelske hæren
som ble militærnekter og freds- og menneskerettighetsaktivist.
Yonatan Shapira er tidligere kaptein i den israelske hæren, der han jobbet i elleve år. Fra 2003 ble Shapira en prominent militærnekter, da han tok initiativet til det såkalte “pilots’ letter”. I det offentlige brevet erklærte han og 26 andre piloter at de nektet å fly over okkupert territorium. Shapira var siden med å grunnlegge den israelske organisasjonen Combatants for Peace, og er i dag freds- og menneskerettighetsaktivist. Shapira har blant annet holdt foredrag i Israel, Europa og USA og blitt intervjuet i flere nyhetskanaler.

Hvorfor synes du selv det er viktig å være en pådriver for fred mellom Israel og Palestina?

- Det er viktig for meg fordi det er der jeg bor, og der jeg planlegger å bo i fremtiden. Som en israelsk statsborger og tidligere soldat føler jeg ansvar for forbrytelsene til apartheidsystemet. Jeg var en del av problemet og ønsker å bli en del av løsningen. Jeg mener at å bombe, drepe og undertrykke folk er galt, og jeg ønsker å stoppe det. Ordet fred kan vi bruke etter vi har stoppet massakrene.

Hvordan finner du kraften og troen på at en rettferdig fred er mulig?

- Vi har ikke annet valg enn å fortsette å kjempe for frigjøring. Jeg får energi fra min støttende familie, fra å møte palestinske, israelske og internasjonale aktivister fra hele verden, og fra folk som min venn, som nå sitter i fengsel fordi han nektet å bli med i hæren.

Hvordan kan vi alle - israelere, palestinere, nordmenn og andre – sammen arbeide for å redusere frykt og fortvilelse mellom de to involverte partene?

- Det er ingen symmetri her. Dette er ikke en konflikt mellom to likeverdige parter. Det israelske militæret (IDF) har nettopp drept mer enn fem hundre palestinske barn på femti dager. Alle som
ønsker å redusere frykt og fortvilelse bør først engasjere seg i å stoppe denne brutaliteten. Når vi så har engasjert oss, kan vi begynne å diskutere viktige saker som dialog, sameksistens og felles motstand.